Tuesday 24 July 2012

Jalloo 2012-07-24

Choud's ta baghtal, va mee ersooyl rish tammylt. Agh ren mee beggan obbyr er y jalloo reesht noght. Beggal sollys er (nee'm scaaghyn ny s'anmey). Ta mee gobbraghey rere coodee shenn Enid Blyton, as t'ad lhiggey da'n toilshey skeaylley harrish ny linnaghyn ny keayrtyn (myr shoh). Er lhiam nagh ren mee ny creeaghyn shen çhiu dy liooar, foddee?

Friday 20 July 2012

Yn Chruinnaght, Jeheiney 20oo

Er y fa dy row mee leaghtyn ayn 'syn 'astyr, as ta reddyn soccar ayns Purt ny h-Inshey, ren mee briwnys dy cheau y laa ayns shen. V'ee foast çheh as tash ec y traa hie mee er boayrd y varroose, agh roish my rosh shin Purt ny h-Inshey v'ee ceau fliaghey dy moal. V'eh faggys da munlaa (va mee er gadley dy anmagh) as ghow mee kirbyl ayns thie oast Marine Hotel. Briwnys mie - va mellyn oc.

S'goan ad buill ta çhebbal mellyn dy jeianagh, agh she my reih choorse-toshee rieau t'ayn, as va mee jeant bwooise fakin eh er y chaart bee. T'eh jeeaghyn dy vel soddag eeast Thaiagh, ooastyryn as praneyn mooarey er ngoaill yn ymmyd v'oc keayrt dy row myr coorse-toshee ooilley-laaragh y teihill.

Va beggan fliaghey ayn foast, agh ghow mee toshiaght shooyl seose Cronk y Chaitnys er son beggan lheiltys. Dy dooghyssagh, as mish er mullagh y chronk, cheau ee ny smoo beggan er veggan derrey va mee kerroo baiht tra rosh mee fastee hie ooree Hie Manannan. Diu mee tey as clashtyn rish creeley-fynneigagh ennagh, as eisht goll mygeayrt y thie tashtee. Va mee ayns shen nurree as cha row caghlaa erbee ry-akin ayms, myr shen va mee tappee dy liooar, agh ghow mee taitnys jeh ny yei shen. Wahll smooinee mee ny row eh traa dy hirrey er ynnyd ny leaghtyn, "Guild Room, Athol Street". Baghtal dy liooar. Hooar mee caslys-balley er yn çhooylaghan, as cur geill da ynnyd Atholl Street. Dy meeaighar, erreish dou shooyl rish queig ny jeih minnid as çhyndaa jesh as toshtal as jesh, v'eh lieh-jarroodit aym as chaill mee y raad. Jannoo reddyn ny smessey, ta coonceilee Vannin nearildagh as imlagh, myr cretooryn feie, as cha mie lhieu brishey stiagh er pobble liorish cowraghyn boiragh ooilley mygeayrt as enmyn reddyn orroo. Wahll, cha nee ard-valley t'ayn, cre mysh briaght jeh peiagh ennagh? Bee fys oc, dy shickyr.

Cha row fys ec y chied tree sleih vrie mee jeu er ynnyd Athol Street, ny'n Guild Room (as cha row fys oc er c'red ta'n Guild Room noadyr). Bwooise da jee, va fys ec y treeoo er y Centenary Centre raad va cuirrey kiaullee ny h-oie, as ta shen er Atholl Street myrgeddin. Hooar mee y straid, as goll sheese. Eisht hooill mee seose. As sheese reesht. Cha nee straid liauyr t'ayn, as myr shen cha row feme aym er monney traa shen y yannoo. Va'n Centenary Centre baghtal as buigh ny hoie ayns mean ny straiddey, agh cha row lorg erbee jeh Guild Room erbee ry-akin aym. Va troor aeg nyn soie rish y Centenary Centre, goaill cowag, as vrie mee jeu. Hug ad leshtal doaieagh dou nagh dod ad mish y chooney, er y fa dy row mee er reih tree Albinee joarree ass pobble Phurt ny h-Inshey. As mish my ommidagh, by foddey ny s'anmey eh hoig mee dy nee Rua Macmillan as y possan ec v'ayn. Fy-yerrey, hoilshee peiagh ennagh 'sy Centenary Centre dou (Breeshey Maddrell, foddee?) nagh vel y Guild Room ny hroggal hene, agh çhamyr ennagh 'syn agglish Saasilee hoal noi y Centre nagh row enmyssit er y chlaare. Va peiagh kioot ennagh er chur seose cowrey "Guild Room →" er yn agglish, agh atreih! V'eh follit voish y straid ec pillyr, son y chooid smoo, faagail y cowrey elley "Peel Methodist Church" dy chur sleih er shaghryn. Ta bea lane dy cheishtyn beggey ta cur blass urree as bree aynjee. Hie mee stiagh.

Cha row monney sleih 'sy leaght, mysh queig-jeig, foddee. Dindys mee er shen, agh va ram sleih gobbraghey, s'cosoylagh, cha row adsyn er seyrey. Vrie mee jeh ben my nee ad recortys jeu myr t'ad ny keayrtyn, do noddagh sleih nagh row ayns shen eaishtagh rish, agh dooyrt ee dou nagh row shamraig hellveeish oc. Wahll, haghyr eh dy row recortysser beg aym - ta mee jannoo ymmyd jeh ny keayrtyn dy yannoo recortys jeh seshoonyn gamman as stoo myr shen, as hug lhiam eh dys Mannin. Myr shen heb mee dy yannoo recortys, as v'ad jeean dy liooar.

Va daa leaght ayn, liorish Úna Uí Lachtnáin voish Oireachtas na Gaeilge, as Christine James voish yn Eisteddfod. Loayr ad er shennaghys y daa 'eailley, doilleeidyn as caghlaaghyn, as er y chultoor as cummey t'oc nish. Va doilleeidyn dy liooar oc, goaill stiagh cohuittym tradishoon bardagh ayns Bretin rish unnaneys Vretin as Sostyn, as cummaght pholitickaght as caggey theayagh ayns Nerin. S'treisht lhiam dy bee ny leaghtyn greinnaghey sleih dy vooadaghey ynnyd as cummaght ny Cruinnaght ayns cultoor Vannin. Va'n recortys castreycair as hug mee coip da skimmee ny Cruinnaght erreish dou roshtyn thie.


Screeu mee lane phost ayns shoh, goaill stiagh smooinaghtyn reaghee, beggan dy veg er thieyn oast, as ram er y cuirrey kiaull, obbyr lane oor, bunnys. Eisht gholl Blogger y clane gyn oyr erbee. Nee'm my chooid share ny va scanshoil y aascreeu, agh gow my leshtal my t'eh beggan cuttagh; ta fa mie ayn. Erskyn ooilley va ram screeuit aym er Strengyn as Rua Macmillan nagh gooin lhiam eh, as cha nel cree aym dy yannoo eh ass y noa.


Dy firrinagh, ghow mee beggan yindys hoshiaght nagh row ny smoo goll er 'sy laa. T'eh jeeaghyn dy vel lhiettrimys 'cooid hoshee' (critical mass) ayn. She feailley veg t'ayn, ta mooar-chooid nyn Manninee ta goll da cuirraghyn kiaull erreish daue faagail yn obbyr, as cha nel monney sleih seyr 'sy laa; myr shen cha nel eh feeu reaghey monney 'sy laa. Er y laue elley, mannagh vel reddyn er lheh ry-yannoo 'sy laa, cha nel eh feeu goll er seyrey rish y Chruinnaght mannagh vel oo er seyrey foast; as mannagh vel oo er seyrey, t'eh ny sloo cosoylagh dy jig oo dys cuirraghyn kiaull as reddyn elley, er y fa dy bee reddyn elley shirrey ort ad y yannoo as bee oo skee lurg yn obbyr. Chammah's shen, foddee sleih çheumooie jeh Mannin jannoo briwnys nagh vel eh feeu çheet harrish jus er son cuirrey ny ghaa (haink mish, dy jarroo, agh va mee er seyrey hannah as jeean agglagh dy loayrt beggan Gaelg fy-yerrey; cha nel monney caa aym ayns Aah yn Ollee). Dy beagh eh gollrish yn Eisteddfod, as reddyn goll er car y laa, hig ad, foddee. As veagh ee ny taghyrt smoo, myr shen veagh ny smoo geill currit jee, s'cosoylagh. C'red foddee oo jannoo? Wahll, er thurrick hene: co-chosheeaghtyn, co-hurryssyn da ynnydyn cultooragh as najooragh, leaghtyn (cur studeyryn rish obbyr!), filmyn ny drama Celtiagh, lessoonyn bunneydagh ayns çhengaghyn Celtiagh, tuarastyllyn ellyn as keirdey, co-lhongaghyn foddee, aachroo shennaghyssagh ayns Cashtal Rosien... C'red by vie lhiat? Agh dy shickyr, ta feme ec reddyn er argid as traa, as t'ad goan dy liooar, as cha nel eh feeu reaghey reddyn nagh jig sleih daue.

Shoh eh ny va mee son gra heose, dy giare: Cha nel eh feeu reaghey reddyn 'sy laa mannagh vel sleih er seyrey dy heet daue, agh cha nel eh feeu goll er seyrey 'sy laa mannagh vel veg taghyrt. Shen y cheisht!

V'eh orrym ceau daa oor erreish da'n leaght, er y fa nagh ghoghe y cuirrey kiaull toshiaght derrey 8f. She oor dree t'ayn 6f, as ooilley ny thieyn-tey dooint; shen y reih voayl aym dy cheau traa ayn. Hooill mee rish yn çhooylaghan as kionnaghey tey voish bwaane tey va foshlit foast, myr bannaght veg Yee. V'ee kiart grianagh dy liooar dy gholley magh bree feayree ny geayee. Va mee er n'ee bee mea dagh ec lhongey rish shiaghtin hannah, as cha dod mee surranse moggaid 'oalley 'oawragh elley, myr shen chionnee mee arran bainney as ooyl 'sy Cho-op.

Hoshee Strengyn y cuirrey kiaull, roie trooid meshtane breck dy charryn crampey dy liooar. V'ad maylartey gitar, mandalyn as banjoe eddyr y jees oc rere ny carryn v'ayn, as cummal seose ryddim breeoil as gerjoilagh. Chloie ad shenn charryn çheerey, carryn noa, as eer asstayrn ny ghaa ass filmyn as y lheid, gyn doilleeid erbee caghlaa eddyr oc. Cha ghow ad arrane, agh va'n kiaull tayrnagh dy liooar ny yei shen. Poynt loggyr da Paayl er y fa dy loayr eh Gaelg! Reill ad ennaghtyn caarjoil er y chooish as mongey er eddinyn.

Rish y scuirr, dinsh fer ennagh "Juan?" dou as hooar magh mee dy nee Rob y Teare v'ayn, çhyndaader Jeih Skeealyn Scaanjoon. Myr haghyr eh, va mee lhaih Jeih er y turrys shen, agh cha row caa aym d'insh da wheesh va mee goaill soylley jeh. Hug eh mish da quaiyl Chris Sheard, ta cur çhyndaayssyn Coonceil ny Gaelgey dou nish as reesht er son obbyr er Wiki ny Gaelgey (agh cha row traa aym rish tammylt dy jannoo monney). Nagh mie eh cur eddinyn marish ooilley ny h-enmyn fy-yerrey!

Eisht troor Albinagh, Rua Macmillan er yn 'iddyl, Tia Fyles er y yitar as Adam Brown er y dollan. V'ad cloie carryn kiuney as jeeaney, sursmooinaghtagh as gleashagh, shenn charryn as (son y chooid smoo) nyn obbyr noa hene. Va'n kiaull ny smoo çhaghnoil na claare Strengyn, er lhiam - cheayll mee blass Egyptagh ny keayrtyn, as va ram caghlaaghyn bieauid as aght ayn - agh cha nel oalaght chiaullee aym. Chloie Adam as Tia carr ynrican y chione, as b'vaghtal eh dy nee troor feer schleioil t'ayn. Cosoylit rish seshoon coloayrtyssagh Strengyn, va clabberaght ny smoo cliaghtit ec Rua, agh reill ad yn ennaghtyn ainjyssagh ta scanshoil ec cuirrey kiaull çheerey. Cha ghow adsyn arrane noadyr, agh ren tidey dy charryn eigsoylagh cummal seose anaase as tastey eer rish jerrey ny h-oie. She oie feer vie v'ayn dy jarroo, as harrin d'akin Strengyn ny troor Rua reesht gyn ourys.

Dy meeaighar, va blass boiragh er jerrey ny h-oie ayms er coontey ny barrooseyn. Va'n barroose aym dy gholl ec 10.20f, as rish 10.15 hug shin bannaght vooar da carr s'jerree y troor as geddyn aarloo. Traa dy liooar! Eisht daahoilshee ny lampaghyn as roie ad erash er yn ardan. She aagherrym v'ayn! Wahll cha row mee tappee dy liooar dy heiy shaghey y sleih faggys dou; er oyr ennagh cha row mee jerkal aagherrym. Ghow ad toshiaght, as mish boirey ny smoo as ny smoo, jeeaghyn as aayeeaghyn er yn ooreyder aym as bleastey fo veehurransaght, bunnys. Va mee my hoie ec kione foddey straih, rish cleigh yiarn, jeih trieyn erskyn thallooin ec y chione, as ga nagh row aght erbee dy ghrappal harree smooinee mee er shen keayrt ny ghaa. She carr mie v'ayn, ta mee shickyr, agh y tree minnid sodjey hurr mee rish traa liauyr. Scuirr ad as skellal roish fy-yerrey ec 10.18, as ersooyl lhiam gollrish tendreil, lheimmey harrish glioonyn peiagh ny ghaa as aaskinney voish reddyn. Bwooise da Jee, honnick yn immanagh mish çheet as fuirraghtyn orrym, agh dooyrt eh dou myr spotçh: "Remember, you wait for the bus, the bus doesn't wait for you!"

Ny yei shen as ooilley, she oie haitnyssagh v'ayn.

Thursday 19 July 2012

Yn Chruinnaght, Jerdein 19oo

Chaddil mee anmagh, ayns ayrn er y fa dy row mee magh beggan anmagh (wahll, anmagh dooys) as ayrn er y fa dy row my chadley brisht tra hooar kishtaghyn pooar my chlag dooishtee baase lesh obbyr yerrinagh vouyragh. Yumm mee beggan traa 'sy voghrey lesh shirrey kishtaghyn pooar noa, as eisht ersooyl lhiam dys Balley Chashtal. V'eh foym geddyn kirbyl mooar as eisht jus beggan dy yinnair, myr shen hooill mee myrgeayrt rish tammylt. Va ram buill ayn chreckagh scobbey dou, praase fuinnit ny braghdan, as thie bee ny ghaa nagh hoilshee kaart bee 'syn uinniagh. Cha nel mee rieau goll stiagh ayns lheid ny thieyn bee; mannagh mie lhiat ny t'ad creck tra t'ad er chur ort soie sheese sthie, t'eh boirey ort faagail. T'eh foym cur argid diu, sleih! Jean beggan eab er-dty-hon hene! Aghterbee, hooar mee y George as ren ad pye foawragh dou, as scriog er cho mooar as my ghaa ghoarn. Cha dod mee gee ooilley'n bee v'ayn; cha nel mee cliaghtit rish monney feill as ta ram feill ry-ee ayns dagh lhongey er y gherrid.

Y red shen ta jeeaghyn gollrish eddrymagh roauyr? Shen scriog phye. V'ee gollrish Yorkshire pudding, as mooadys bwilleen arran eck. Dy beign er ny folmaghey, oddin er ny ceau myr braag.

Va'n cashtal hene anaasoil dy liooar. Cha row mee ayns shen rish 16 bleeaney, myr shen er lhimmey jeh beggan déjà vu nish as reesht, cha by gooin lhiam monney. Va'n skimmee feer chaarjoil as coonee, as loayr ad rhym ram (er y fa dy vel gob buillvollee aym, myr dooyrt y sharkagh souree). Ta ny cowraghyn beggan shenn as cha nel ad soilshaghey reddyn feer vie da'n theay ny keayrtyn, agh t'eh foue aayannoo reddyn erreish daue cooilleeney ronsaghey troggalagh scanshoil. Atreih! Cha nel shamyr tey oc, as v'eh orrym goll magh. S'baghtal eh dhyt nagh vel oo dellal rish y National Trust nish, cha lhig adsyn da caa erbee goll shaghey myr shen; honnick mee thie keayrt dy row as va shamyr tey beg çheusthie jeh'n çhamyr tey hene. Hooar mee oastan beg rish yn 'aaie voulleragh, as geddyn cappan dy hey as screeu kuse dy chaartyn post. Hug mee ad stiagh 'sy phillyr lettyragh roish my hug mee my ner dy row feme er clouag er lheh voish Mannin dys Sostyn. Myr shen, s'cosoylagh eh dy bee eh er my hennvoir as my charrey Sostnagh eeck dys geddyn ny kaartyn oc... dy aighoil, va daa chaart dys çheeraghyn elley.

Erash dys Doolish, as kionnaghey arran son tey beg. Va fys aym nagh beagh monney traa aym, er y fa dy vel ny barrooseyn doccaragh dy liooar, as va'n thie oast aym er kione hwoaie Vaie Ghoolish as yn un stad barroose dys PnI 'sy chione yiass... V'eh jus foym goll erash dys y thie oast, faagail y poagey mooar va mee er nymmyrkey mygeayrt (as cooat, lioar, ushtey, claareyn earroo as ooilley shen ayn) 'sy çhamyr, cur shilley bieau er y phost-l aym as gee dy tappee. Wahll, rosh mee y çhamyr as feddyn magh nagh row y cuirrey noght ec 8sa, agh 7.30sa; as er y fa shen veagh eh orrym geddyn barroose 6.20sa dys roshtyn PnI dy hraa (dy ghra myr shen, lieh-oor dy leah). Yeeagh mee er y chlag. Shey. Nah varroose: 7.05sa roshagh PnI ec kerroo dys hoght. Va mee çheh as skee as va accrys orrym.

Cha nee'm, as mish. Ta mee jannoo reddyn gyn tort mennick dy liooar, agh cha row mee son roish harrish Doolish reesht, gyn goaill aash erbee voish y turrys, as feme aym dy chur lhiam bee ny shaghney jinnair. Myr shen ghow rish mee dy beign anmagh, as goaill beggan aash. Eer veggan.

Lhig ad dou çheet stiagh anmagh (ta mee shickyr dy row ram sleih anmagh er oyryn cosoylagh rish shen) as va'n cuirrey fo-char organe. She cuirrey braew v'ayn, carryn organe fondagh hoshiaght as eisht Richard Trethewey goaill arraneyn Cornish as cur orrin goaill ayrn. 'Sy nah ayrn va claaseyryn aegey fo stiurey Rachel Hair ass yn Albin; shegin dou gra dy vel mee jonse gyn smooinaght tra ta mee clashtyn "possan kiaullee paitçhyn" er coontey keeall chionnit 'sy scoill, agh v'ad abyl dy liooar as va Bnr. Hair creeney dy liooar gyn reih carryn nagh dod ad ad y chloie! ommidagh, fys aym, agh ta shen taghyrt mennick dy liooar liorish ro-ooley ny ro-yeeanid. Hug reihdagh Oireachtas ny Gaeilge as Archdderwydd Vretin çhaghteraghtyn dooin, as eisht hug Caryl Parry Jones as Christian Jones jerrey er yn oie. Er lhiam dy row enney aym er yn ennym shen, agh cha by gooin lhiam eh derrey ghow ee toshiaght goaill "Hwylio drwy'r nos". Chionnee mee albym lioree ass coyr vargane ec yn Eisteddfod nurree! S'mie lhiam eh, dy feer, ga nagh row eh agh tree punt; shen Adre.

Ghow ish ayns Bretnish, as eshyn ayns Baarle, as v'ad feer vie, ga dy row ny h-arraneyn eck trimshagh dy liooar.

Ny yei shen, hie kuse jin harrish dys y Yiau (The Creek Inn) er son cuirrey elley. Hooar mee dy row y Yiau ny s'jingey foast na'n club bluckan-coshey riyr, gyn reamys erbee dy ghaunsey ayn my va'n mian er sleih (agh cha nee kiaull daunse v'ayn) as gyn monney reamys dy iu, loayrt ny ennal noadyr! Deaisht mee rish oor roish my hie mee erash da barroose elley ec 11.30. Hug Breeshey Maddrell as ben elley nagh gooin lhiam yn ennym urree (my leshtal!) joughyn dou, as s'treisht lhaim dy bee caa aym dy aayeeilley. Cha noddym gra monney mychione y chuirrey shen; cha nel thieyn oastey my reih vuill dy eaishtagh rish kiaull, ta rouyr goll er as ta rouyr sheen çhemmalagh dy gheddyn ennaghtyn baghtal jeh. Cha row eh atçhimagh, foddym gra shen, ta mee er glashtyn ram kiaull atçhimagh; agh cha noddyms gra ny smoo.

Raad ennagh ec kione elley ny shamyr, ta possan kiaullee ayn. Ta mee shickyr, bunnys.

Dy giare: laa feer anaasoil, ghow mee ram taitnys jeh ny honnick as cheayll mee jiu, as ta barrooseyn çheet dy ve feoh nieu my vea.

Wednesday 18 July 2012

Yn Chruinnaght, Jecrean 18oo

Wahll, ta mee ayns Mannin reesht, fy-yerrey. Haink mee harrish voish Lerphoyll (raad va mee kelloorey laa ruggyree my ayr) er y vaatey.

Rosh mee yn Ellan riyr as soieaghey sheese ayns thie oast ayns Doolish. Cha dod mee feddyn boayl seyr ayns Purt ny h-Inshey, as er y fa nagh vel arraghey theay mie 'syn Ellan, cha row mee son treishteil dy noddin troailt eddyr PnhI as buill lheid as Purt le Moirrey. As she raad liauyr as gaueagh dy hooyl 'syn oie! Aghterbee, ren mee soieaghey sheese; ny share, soieaghey seose, foddee, as mish cummal ayns shamyr s'yrjey thie oast Rosslyn er cronk beg ayns Doolish hwoaie. She shamyr veg yesh t'ayn, as er lhimmey jeh goon-coamree caillt as moggyl seyr nagh vel roshtyn y çhamyr ayms foddey heose 'syn aer... t'ee mie dy liooar.

Cha nel mee er mentyn rish Gaelgeyryn elley foast, myr shen cheau mee y moghrey lesh shilley er Thie Tashtee Vannin as y thie-bee echey. Eisht lheim mee er barroose sheese dys Balley Sallagh - shenn oayllys ny shennayraghyn aym! - dys jeeaghyn er Mannishter Rosien. Yeeagh mee urree blein er-dy-henney, agh ec y traa shen cha row agh lieh-oor faagit dou as v'eh orrym ratçhal. Y cheayrt shoh, ghow mee foddey ny smoo assjee as dennee mee dy nee ynnyd eiraghtagh feer vie t'ayn, ga nagh vel monney faagit jeh'n Vannishter hene, atreih! As va ny shirveishee feer choonee as kenjal, as va'n Vannishter follym, faggys, myr shen ren mee as hie mee ny by vie lhiam gyn boirey er turrysee elley. Yindyssagh!

T'eh jus foym foll magh er son beggan jinnair, as eisht hem harrish dys Balley Keeill Eoin er son kied chuirrey kiaull y turrys aym.

...

Erash! Ghow mee spaghetti alla carbonara ard-vlasstal ayns Alessandros ayns Doolish, gyn ceau monney. Eisht hug my ner nagh row y claare aym chlou magh mee as fysseree er yn Chruinnaght er. Dy firrinagh, cha nel shen ro-scanshoil, foddee; by chooin lhiam dy row cuirrey kiaull ny h-oie ayns club spoyrt ennagh ayns Balley Keeill Eoin, as cha cosoylagh eh dy beagh monney jeu ayn... agh ta troa lhiantynagh beg orrym, as ta mee boirey mychione reddyn, as mychione goll er coayl ec mean-oie ayns thalloo joarree (reesht) raad nagh vel monney palmantyn ny stobyn leeideilagh... ta mee boirey dy jarroo. Myr shen, roie mee seose Baie Ghoolish dys y thie oast, seose nuy roieghyn greeishyn dys y çhamyr aym, as geddyn y claare. Ec y tullagh shen, ghow ee toshiaght ceau fliaghey. Yindyssagh. As daag mee y poagey beg v'orrym derrey shen, goaill greim er poagey smoo, cur stiagh shamraig, lioar-l, greie jaghtee, earroo traa barrooseyn, as ooilley shen, as roie magh. Sheese Baie Ghoolish dys y varroose myr fer keoie ratçhal y jouyll er son mainshtyrys ny cruinney. Va mee jus er soie sheese tra haink y barroose. Fondagh.

Er y varroose, honnick mee doinney as beggan aa-akin aym er, as daag eh y barroose er y stad cheddin. Va'n cuirrey kiaull shoh ayns club bluckan-coshey BKE. Wahll, erreish dou kionnaghey tiggad eintreilys, cre'n chied red honnick mee? Y dooinney shen soie sheese rish caillin nagh oddagh ve agh Nat Nic Shìm. Shen feanish dy liooar dy nee Simon Ager t'ayn, as mannagh vel oo er vakin yn ynnyd-eggey yindyssagh echey, Omniglot, immee nish. Ta enney aym er y jees oc rish bleeantyn, agh cha row mee er vakin ad 'syn 'eill derrey shen, as va mee jeant booise lesh shen. T'ad kiart cho kenjal as va mee credjal.

Cha nel y club feer voaar, as dy leah v'eh orroo cur seose cowrey as "lane thie!" screeuit er. Va'n çhamyr jingit as erreish shassoo dys daunsey, cha by chosoylagh eh dy chosney stiagh 'sy chaair aym reesht trooid creagh fendeilagh dy 'leih va nyn soie roee, myr shen hannee mee my hassoo.

Hoshiaght, va daunseyryn Morris ayn, Perree Bane. V'ad jeean dy liooar!

Va aittys mie ayn lesh daunsey as jeeaghyn er possanyn daunsey as fys oc er ny v'ad jannoo. Cha row mee ec giense rish eash, agh ren mee my chooid share.

Va possan kiaullee ass yn Chorn ayn, Pentorr, as ghow ad arrane ny ghaa as Cornish ayn. Fer ayns 5/4 nyn mast'oc hug er sleih by vie lhieu daunsey ve fud-y-cheilley rish tammylt, as v'eh er yn arraneyder goll sheese as soilshaghey daue cre'n aght share. 'Sy jerrey v'eh orrym faagail dy leah, dy ghra myr shen, mysh 10.30, dys geddyn barroose. Cha row mee son geddyn y barroose s'jerree y chied oie va mee ayns Mannin as coayl eh aght ennagh. Agh va dagh ooilley red dy mie, as va oie vraew aym roish my hie mee erash dys Doolish. Gura mie mooar ayd da cagh reagh y cuirrey ny chloie ayn. As s'treih lhiam nagh cheayll mee Nat cloie'n coardeen.

Thursday 12 July 2012

Jalloo 2012-07-12

Hooar mee jeih minnid seyr dy ghlenney y jalloo beggan, agh cha row traa aym dy yannoo monney. C'raad ta'n traa sheeley da?

Eddyr Laghyn Seyrey

Cha row monney traa aym rish tammylt dy screeu artyn ayns shoh, ny da'n Chishtey Stoo noadyr. Ta mee kiart er geau shiaghtin ayns Ard ny Loghyn marish y lught-thie, gyn eddyr-voggyl erbee ny co-earrooder noadyr as gyn traa dy yannoo red erbee dou hene. Nish ta mee gobbraghey dy jeean 'syn obbyr rish shiaghtin, as eisht Jesarn hem erash da'n Twoaie as eisht harrish y cheayn dys yn Çhenn Ellan Aalin (as 'Liugh as Gheayagh, tra bee'm aynjee, er lhiam) er son y Chruinnaght. As tra hem erash bee eh orrym obbraghey myr fer keoie er y fa dy vel shin scughey'n lioarlann ta mee gobbraghey ayn. S'treisht lhiam dy noddym screeu art ny ghaa voish yn Chruinnaght tra ta mee ayns Mannin.